Rekk opp en hånd alle som kjenner seg igjen! Jeg kjenner meg iallefall igjen. Tanken om at ting skulle være likt var ikke helt der i begynnelsen når man overførte fra sirlige håndskrevne protokoller til slikt et elektrisk system – men den kom og behovet for å rydde opp var prekær. For min del ble det tydelig fordi jeg ønsket en oversikt over alle verktøy, men det var litt Texas over hvordan alle høvlene feks var registert. Halvdan Larsen, Halfdan Larsen, Halvtan Larsen og Halvdan Larsen var et annet problem. Alle var samme mann og vi ønsket jo å få opp alle maleriene han hadde malt under ett. Kunstneren brukte selv alle varianter av navnet. Nå er heldigvis verktøyet her som kan hjelpe oss å stadig rydde i slike lister mens man arbeider med samlinger eller annet.
Hva er KulturNav?
KulturNav.org er KulturITs storsatsning for å berike datamateriale for kulturinstitusjoner. KulturNav kan brukes som et strategisk verktøy for å kvalitetssikre, berike, sammenstille og åpne opp egne data. Gjennom KulturNav får man felles lister som reduserer organisasjonenes arbeid med å skape og forvalte metadata for forvaltning som feks samlingskatalogisering. KulturNav skaper svært gode forutsetninger for tilgjengeliggjøring av kulturinformasjon og enklere og mer effektiv forvaltning for organisasjonene.
Et verktøy for å rydde og nå ut med din institusjons informasjon
Gjennom KulturNav kan du velge å bygge feks dine egne personregistre, samarbeide med andre om felles lister eller velge å bruke eksisterende personregistre. Ved å bruke sammenkoblede lister så får du objekter automatisk knyttet sammen på tvers på nivåer og språk. Du kan få tilgang på oppdatert informasjon som for eksempel stedsregister. Du kan finne for eksempel museumsobjekter knyttet til samme hendelse og tid. Datamodellen støtter egenskapsverdier for mange språk som eksempelvis kan lagres på minoritetsspråk og de nordiske språkene. Til og med benevelser på dialekt kan håndteres, Datamaskinene forstår at materialtypen «bjerk» og «bjørk» er det samme, men ikke det samme som artisten «Bjørk».
KulturNav er støttet av Kulturrådet
I samme presentasjonen til Bård Bie Larsen som jeg har med over begrunnes dette med:
- effektivisere registreringsarbeidet og gi bedre datakvalitet
- binde de store mengdene informasjon som finnes i Primus og Digitalt museum tettere sammen
- koble informasjonen i museenes infrastruktur til ressurser andre steder på nettet
- sørge for at man ikke trenger å normere all begrepsbruk
Kategorier av data
KulturNav håndtere ulike typer metadata:
- Aktører: Personer og organisasjoner som har en rolle i kulturarven.
- Navngitt objekt: Objekter som eksempelvis fartøy, bygninger og kulturminner.
- Termer: Begreper som brukes som benevning eller emneord for eksempelvis aktiviteter, farger, teknikker eller materialtyper.
- Sted: Fra lokale plasser og stedsnavn til offisielle stedsnavn.
- Tidsintervall: Historiske hendelser og tidsperioder.
Standarder og autoritetslister som lenka åpne data
Du kan lenke data og hente inn standarder og gode autoritetslister til KulturNav. Det er mulig å lenke informasjon internt i KulturNav, samt eksternt mot eksisterende etablerte ressurser på Internett slik at det blir en maskinlesbar kobling mellom Anders B. Wilse-posten i norsk og svensk fotografregister så vel som i Wikipedia og VIAF – et felles prosjekt mellom flere nasjonalbibliotek for å lage et internasjonalt register over personnavn. Er det allerede gode definerte terminologier i andre systemer kan denne informasjonen i mange sammenhenger leses inn til KulturNav som håndterer en levende kobling tilbake til kilden. Disse ressursene kan benyttes ved katalogisering i ditt system på samme måte som all annen informasjon i systemet.
KulturNav inneholder åpne lisensierte data som er tilgjengelig for alle. Publisert informasjon kommuniseres som lenkede åpne data. Informasjonen er lisensiert på postnivå og lisensene styrer hvordan dataene kan benyttes. Lisens settes av forvalter av datasettet. Brukere kan se og søke i publiserte data, men det er kun innloggede brukere som kan skape og endre data.
Forvaltning og samarbeid
Kun de som har tilgang kan endre i dine lister, så du kan selv velge hvordan disse skal videreutvikles. Det gjør også at en liste kan forvaltes av flere institusjoner også utenfor sektoren som muliggjør samarbeid på tvers i å bygge opp og forvalte metadata.
Integrasjon med andre systemer
KulturNav er åpen for integrasjon. Informasjonen kan leses inn og brukes i ditt samlingsforvaltningssystem i tillegg til listene fra egen database. I Primus er funksjonen innebygd for å abonnere på listene fra KulturNav. Andre systemer kan integrere via et API eller gjennom å lese inn informasjon som eksporteres fra KulturNav.
I tillegg publiseres i dag innhold fra KulturNav på DigitaltMuseum hvor KulturNavs informasjon er relatert til museumsobjekter.
Informasjonen er lagret i ”skyen”
All informasjon som legges inn lagres i ”skyen” som driftes og eies av KulturIT. Det vil si at listene alltid er tilgjengelige. Listene som lagres i tjenesten eies av den organisasjonen som forvalter de og som harB ansvar for at informasjonen er korrekt og følger lovgivning.
Hvilke lister trengs?
Jeg har lenge ønska meg en offisiell liste over norske museer. I forbindelse med Kulturrådets 50 års jubileum lagde museumsseksjonen en fremstilling av norske museer med kart som grensesnitt. Hvor stilig hadde det vært hvis ikke Kulturrådet tok ansvar for en slik autoritetsliste i feks KulturNav slik at alle kunne koble seg opp mot denne lista? Riksarkivet går foran med et godt eksempel og tar ansvaret for lista over norske statsministre.
Hva er din organisasjon ekspert på og kan ta hovedansvar for? Noe dere bør samarbeide med andre om? Det er alltid lurt å se om man kan gjenbruke noe før man lager noe nytt selv.
Linking Open Data cloud diagram 2014, by Max Schmachtenberg, Christian Bizer, Anja Jentzsch and Richard Cyganiak.
Koble lister sammen
En av de store gevinstene med KulturNav er å koble seg opp mot eksisterende lister og datasett. Enten ved å bruke eksisterende lister og hjelpe andre å gjøre de bedre eller ved å koble dine lister opp mot andre. Men hvilke lister skal man koble seg opp mot? Her ønsker jeg meg gode råd fra Difi, Digisam, Kulturrådet, Nasjonalbibliotket, Riksantikvaren og Riksarkivet. (Kanskje de vil svare meg gjennom bloggen hos Kultur- og naturreise?). Ntår det er sagt så har jeg fått ei fin liste av Riksarkivet. Når jeg får litt hode og hale på det så er planen å publisere det som råd til de som bruker KulturNav.
Hvordan komme i gang?
Bærre gjær det! Learning by doing:) Opprett bruker på kulturnav.org. Allse brukere kan foreslå endringer på poster. Ved å melde din interesse i et datasett så ber du om tilgang til å få være med å bestemme i datasettet. Det er flere roller knyttet til rettigheter og de som «eier»datasett bestemmer. I KulturIT holder vi også kurs som er åpent for alle. Førstkommende er 19. mai.
Husk: KulturNav er til for å rydde i datasett og lister - ikke for å ha alt perfekt på forhånd
kulturognaturreise.no 
Legg igjen en kommentar