Fem grunner til at åpne data er viktig for deg som leder i offentlig sektor

Her kommer det 3. innlegget i bloggserien om åpne data i oppladningen til Kultur- og natureises lederseminar 11. mai. Her skriver Heather Broomfield og Øystein Åsnes fra avdelingen for Digital forvaltning hos Difi om hvorfor åpne data er viktig for ledere i offentlig sektor. Det andre blogginnlegget om Riksarkivets arbeid med en digital strategi finnes her.

Åpne data er ikke bare er en råvare som tilbys næringslivet og samfunnet forøvrig. Offentlig sektor er også en veldig viktig konsument av sine egne åpne data.

Her er fem gode grunner til at du som leder bør ta åpne data på alvor:

1. Åpne data gir deg et bedre beslutningsgrunnlag

Enklere tilgang på “dine” og “andre sine” data kan gi et bedre beslutningsgrunnlag for din virksomhet. Åpne data utgjør en faktabase for mer informerte og objektive valg for alt fra potensielle investeringer til måling av brukertilfredshet.

Vet du for eksempel til enhver tid hvor mye virksomheten bruker på konsulenter? Eller venter du til slutten av året og ser? Vet du om andre deler av offentlig sektor som bruker konsulentene for å løse lignende oppgaver som deg selv? Kanskje dere kunne kombinert ressursene?

2. Åpne data gir bedre digitale tjenester

Åpne data gir muligheter for at andre kan utvikle nye produkter og tjenester alene eller i samarbeid med offentlig sektor. Dette bidrar til en mer åpen forvaltning og større verdiskaping i privat sektor.

Til tross for økt fokus på informasjonsdeling, er det fortsatt tette skott mellom enkelte fagområder. Dette hindrer effektiv utnyttelse av tilgjengelig informasjon og gjerne også unødvendig duplisering av data. Når vi deler data åpner vi muligheten for å levere bedre digitale tjenester til brukerene.

3. Åpne data gir bedre datakvalitet

Du er ikke alene om å tenke at du må sikre at dataene er feilfrie før de kan publiseres. Det er en naturlov: økt bruk øker sjansen for at noen oppdager feil i “dine” data. Utnytt dette til din fordel: slipp dataene fri og sørg for at tilbakemeldinger fanges opp og feil rettes. Husk at ingen er feilfrie og at dataene dine har verdi for andre selv om de skulle inneholde feil og mangler. All erfaring med åpne data viser at virksomhetene får bedre datakvalitet nettopp fordi de har åpnet opp.

4. Åpne data er bra for omdømme

Et omdømme bygges som kjent i millimeter og rives i meter. På avstand kan det se ut som det sikreste er å dele minst mulig for å unngå å eksponere feilaktige eller mangelfulle data. For norges mest kjente tilbyder av åpne data har erfaringene vært motsatt: Meteorologisk institutt har best omdømme av samtlige statsetater (syv år på rad). Instituttets åpenhet er en viktig årsak til dette. Heller ikke de har data som er perfekte.

5. Åpne data bidrar til en mer åpent og innovativt samfunn

Norge er et åpent og opplyst demokrati, men veldig mye av dette er basert på at noen ber om innsyn. Vi tror at en proaktiv åpenhet («open by default-prinsippet») der vi automatisk deler data ikke bare vil bidra til økt åpenhet, men også kan medføre færre innsynskrav for din virksomhet. Demokratiet vårt vil styrkes av at mer av informasjonen som ligger til grunn for våre beslutninger blir tilgjengelig for flere.

Åpne data gjør at andre kan utvikle nye produkter og tjenester alene eller i samarbeid med offentlig sektor. Dette bidrar til en mer åpen og inkluderende forvaltning noe som også vil gi større verdiskaping i privat sektor.

Det sier seg selv, men må nevnes likevel: det er veldig mye som IKKE skal publiseres som åpne data. Personopplysninger, sensitiv informasjon og saker som angår rikets sikkerhet er opplagte unntak. Likevel er gapet stort mellom Digitaliseringsrundskrivets intensjoner og potensialet i offentlig sektor.

Dersom du ikke er overbevist ennå, er det uansett bare å brette opp ermene. I Digitaliseringsrundskrivet står det at din virksomheten skal gjøre “egnet informasjon” tilgjengelig i maskinlesbare formater i samsvar med viderebruksbestemmelsene i offentleglova.

Sagt på en annen måte: Du skal åpne dine data!

Heather Broomfield og Øystein Åsnes, Difi

Kategorier: Åpne data, Bloggstafett, DIFI, Gjesteblogger, Inspirasjon

Forfatter:Sarah McSeveny-Åril

Kulturrådet

Abonner

Subscribe to our RSS feed and social profiles to receive updates.

Trackbacks/Pingbacks

  1. På tvärsen genom det digitala kulturarvet | kulturognaturreise.no - 3. juni 2015

    […] Her skriver Rolf Källman, leder for Sveriges koordinerende sekretariat for digitalisering, digital bevaring og tilgjengeliggjøring digitale arv (Digisam) om hans refleksjoner etter Kultur- og naturreises leder seminar 11. mai. Innlegget er en del av en bloggserie om åpne data og her kan du finne de andre innleggene i serien fra prosjektgruppen, Riksarkivet og Difi. […]

  2. Chaffey, Borgundvaag og Killengren setter søkelys på åpne data | kulturognaturreise.no - 13. mai 2015

    […] våre sider kan du også finne en liten serie blogginnlegg fra prosjektgruppen, Riksarkivet og Difi relatert til […]

  3. Kulturrådets nye digitale strategi | kulturognaturreise.no - 7. mai 2015

    […] har blitt publisert i ukene frem mot lederseminaret om åpne data den 11. mai. Her finner du det forrige innlegg av Difi, og her i det første innlegget av Sidsel Hindal kan du lese mer om bakgrunnen til mandagens […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s