Det er spennende med så mye som skjer for å formidle digitalt. Nylig var det seminar i Stavanger «På tur i heiane med digital informasjon i sekken».
Vi hørte om prosjekter i Bø, Rallarvegen, info fra Kartverket og KN resie, om å arbeide med frivillige, om apper og teknikk… Imponerende!
Som ofte har disse diskusjonene en tendens å før eller senere ta et spor der det fremst dreier seg om teknikk og om veier til å åpne databaser. Det var et spørsmål som flere ganger ble hengende i lufta. Hva med brukeren? Hvordan skal den digitale informasjonen havne i sekken? (Hva skal den der forresten?) Perspektivet i diskusjonene blir ofte fra «fortelleren» /insitusjonen/ databasen …. ikke «besøkeren» som jo er målet med det hele. Noe man kan tenke videre på er:
- Hvordan skal besøkeren vite at det er digital info på stedet? Og hvorfor skal han ta imot den? Hva skal trigge? (Både KN-reise og Rallarvegen endte sine presentasjoner med dette spørsmål som noe å gå videre med.)
- Hva og hvordan kan kunnskapen fortelles på beste måte? Hvordan skal det gi en bedre opplevelse eller rikere kunnskap? Hva engasjerer når besøkeren står ved en sjø med sekk og vind i håret… En åpen inngang til folketellingen? Stikkord fra registreringen av et fornminne? (Dette var ikke med i diskusjonen i det hele tatt.)
- Hvorfor skal dette være digitalt formidlet? For at det kan være noe som kan la seg gjøre uten store resurser? Hvor langt har vi da kommet i formidlingsutviklingen, hvis vi ikke tenker lenger?
Det digitale gir mange muligheter. Interaktivitet. Lyd. Bilde, Film. Alle måter å formidle har sin karakter, det er en kunst å lage noe til en besøkende, ute med en mobiltelefon, sammen med et sted. Det krever mye av informasjonen, den må bearbeides. Jeg tror det er viktig å formidle med engasjement, med enkel teknikk men som alltid: Content is king! og glem ikke besøkeren som tar emot. Det er ikke til oss selv vi formidler.
Eller?
/
Anette Rattfelt
kulturognaturreise.no 
Legg igjen en kommentar