Høringssvarene til Gjennomgangen av Norsk kulturråd ligger ute

KNreise leverte innspill til punkt 18:

Oppsummert så viser erfaringene fra Kultur- og naturreiseprosjektet at det på feltet digital utvikling og tilgjengeliggjøring er et stort behov for:
 kompetanseheving
 samordning (standarder, lisensiering, felles infrastruktur, autoriteter etc.)
 effektivisering
 handling (igangsetter, katalysator, nettverksbygger, initiativtaker, formidler)

Kultur- og naturreise slutter seg til rapportens anbefaling i kapittel 8 punkt 18: «Arbeidet med digitalisering og utvikling på kulturvernfeltet må koordineres mellom de sentrale statlige etatene på området».

Det er flere andre som også kommenterer dette. Alle ser du her. Her er noen utdrag:

Kommunal- og moderiseringsdepartementet (et av tre departement KNreise sorterer under):

KMD støtter at det bør finnes midler til, og gode koordineringsmekanismer for, digitalisering, tilgjengeliggjøring og arbeidet med viderebruk av digitalt kulturinnhold. Momenter vi trekker fram i det videre er knyttet til at oppfølging av digital tjenesteutvikling og digitalisering i ABM-sektoren ( jf omtale av Digitalisering, s. 69 i rapporten) skal vurderes av Kulturdepartementet.

Etter KMDs syn vil den kanskje viktigste formidlingsoppgaven ligge i å digitalisere og tilgjengliggjøre innholdet på en slik måte at innholdet kan viderebrukes.

Formidling og digitalisering er to forskjellige oppgaver, som likevel er sterkt knyttet tilhverandre, all den tid ny teknologi gir uante muligheter til å spre og dele innhold. Denne teknologien må utnyttes fullt ut. Da må det også erkjennes at en del av formidlingsoppgavene som er tillagt ABM-sektoren, ikke nødvendigvis må gjøres av sektoren selv til enhver tid.

I følge rapporten har ulike tiltak for stimulering av digital tilstedeværelse, deling og gjenbruk av data, styrking av digital kompetanse i sektoren og utvikling av felles digital infrastruktur, vært avgjørende for sektoren.

I rapporten finnes det et eget avsnitt om digitalisering, uten at viderebruk er nevnt spesielt. Å legge til rette for viderebruk innebærer at innholdet digitaliseres, tilknyttes gode metadata, og at det brukes applikasjonsprogrammeringsgrensesnitt (APIer) som legger til rette for viderebruk av materialet. Kobles fagsystemer og APIer sammen, vil de to oppgavene kunne gjøres i en handling. I tillegg vil virksomhetene gjennom å tilrettelegge for viderebruk av materialet, også kunne oppleve nyttige og konstruktive tilbakemeldinger fra publikum, noe som igjen vil kunne medføre økt formidlingskvalitet. I tillegg ser KMD at økt innhold gir mulighet for innovasjon og næringsutvikling basert på det tilgjengliggjorte, digitaliserte materialet. Viderebrukere vil kunne koble/lenke innholdet som forvaltes av kultursektoren med annet innhold og andre data som det vil kunne være mindre relevant for ABM-sektoren å inkludere i sitt daglige arbeid.

Viderebruk er regulert gjennom Viderebruksdirektivet fra 2003 i bestemmelser i offentleglova. I 2013 vedtok EU flere endringer i det opprinnelige Viderebruksdirektivet. Dette medfører bl.a. at direktivets virkeområde utvides til også å gjelde ABM-sektoren. KMD planlegger å gjennomføre en nasjonal høring etter sommeren 2014.

Riksarkivet (partner i prosjektet):

Digital tilgjengeliggjøring av kulturarv er en høyt prioritert oppgave både i arkiv, museum og bibliotek. I Meld. St. 24 (2008-2009) Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv ble det blant annet foreslått opprettet et digitaliseringsråd for å samordne aktivitet og utnytte hverandres fortrinn på området. Enkelte fellesprosjekter mellom aktører har vært gjennomført, men et samordningsorgan i form av det foreslåtte rådet er ikke opprettet. Prosjektet Kultur – og naturreise har på flere måter hatt en slik rolle, og prosjektet har vist at samordningsoppgavene er mange og mulighetene store.
Utfordringene er omtalt på sidene 69-71 i rapporten om Norsk kulturråd. Det foreslåtte grepet med et digitaliseringsråd nevnes ikke, men man uttaler at gruppen forutsetter at Kulturdepartementet tar initiativ til et nærmere samarbeid på området.

Det er stort behov for samordning når det gjelder standarder, bruk av felleskomponenter, videre utvikling av felles, nasjonal infrastruktur med mer. Gjennom tiltak her vil en sikre god samhandling, effektiv deling av data, effektiv bruk av midler og unngå dobbeltarbeid. Dette vil også føre til bedre tjenester til ulike brukergrupper og legge til rette for bedre bruk av data fra en samlet kultursektor i ulike former for næringsutvikling. Digitalisering av kultursektoren må også sees i nær sammenheng med digitalisering av hele offentlig sektor og det arbeidet DIFI koordinerer. Riksarkivaren mener at et bredt samarbeid må etableres, gis et tydelig mandat og knyttes til robuste teknologi – og utviklingsressurser i sentrale institusjoner. Arkivverket vil gjerne spille en aktiv rolle i et slikt viktig arbeid.

Gruppen foreslår at det etableres såkornsmidler som kan sikre at for eksempel digitale utviklingsprosjekter kan igangsettes fortløpende av fagadministrasjonen i Kulturrådet. Riksarkivaren støtter forslaget om såkornsmidler som forvaltes av fagadministrasjonen i Norsk kulturråd, men når det gjelder Kulturdepartementets initiativ til samordning på området, mener vi at ideen om et digitaliseringsråd eller samordningsråd bør tas opp til ny drøfting.

Riksantikvaren (partner i prosjektet):
IMG_1740.JPG

Hedemark fylkeskommune:

Hedmark fylkeskommune ønsker å kommentere anbefaling 14 spesielt. Denne lyder: «Ved forvaltning av midler til forskning og utredning og i forbindelse med andre egeninitierte tiltak skal fagadministrasjonen hovedsakelig innta en bestillerrolle, ikke en utførerrolle.» Tidligere i rapporten presiseres det at «ulike tiltak for stimulering av digital tilstedeværelse, deling og gjenbruk av data, styrking av digital kompetanse i sektoren og utvikling av felles digital infrastruktur har vært avgjørende for sektoren. Utredningsgruppen mener imidlertid at det påligger et særskilt ansvar for digitalisering og utvikling i alle etater og virksomheter, og vil hevde at det er samarbeid på tvers som sikrer dette best i tiden som kommer. Utredningsgruppen ser det som viktig at det skjer en koordinering av dette arbeidet mellom de tre sentrale statlige etatene Kulturrådet, Riksarkivaren og Nasjonalbiblioteket.« Videre skriver utredningsgruppen at for å få til slike egeninitierte tiltak uten å bruke utviklingsmidler fra post 77, «vil det være viktig at fagadministrasjonen skaper rom innenfor sitt vanlige driftsbudsjett slik at den kan delta i prosjekter som den anser som viktige for å ivareta sine forvaltnings- og utviklingsoppgaver på kulturvernfeltet på en god måte.»

Hedmark fylkeskommune er enig i at det påligger alle etater og virksomheter et ansvar i digitaliseringen, samt tilgjengeliggjøring og formidling. Fylkeskommunen har tidligere vært i kontakt med både prosjektet Digitalt fortalt og Natur- og kulturreiser. Sistnevnte har vært og er et viktig samarbeid på nasjonalt plan. Regionale virksomheter, som fylkeskommunene, mottar og utvikler også prosjekter basert på nasjonale tilskudd. For Hedmark fylkeskommune har det vært lærerikt og viktig, for egne prosjektaktiviteter som for eksempel Litteraturer – Prøysenvandring (støttet av Nasjonalbiblioteket), å kunne støtte seg på den kunnskap som et nasjonal og tverrsektorielt prosjekt som Natur- og kulturreiser besitter. I tillegg har Natur- og kulturreiser gjort digitalt grunnarbeid som vårt prosjekt har kunnet ta i bruk. Vi mener det er helt essensielt at nasjonale virksomheter som Kulturrådet, Riksarkivaren og Nasjonalbiblioteket også framover påtar seg slike prosjekt. En nasjonal koordinering av deltakere og utvikling i egeninitierte tiltak og prosjekt vil være av betydning og spille en viktig rolle i utvikling i resten av kulturlandskapet. Å finne økonomisk plass til slikt utviklingsarbeid i eget driftsbudsjett kan lett forringe både kvalitet på og muligheter for egeninitierte tiltak. Hedmark fylkeskommune anbefaler derfor at Norsk kulturråd setter av en særskilt økonomisk ramme for slikt arbeid.

Forskerforbundet i Arkivverket:

Offentlige arkivinstitusjoner forholder seg til et samfunn der informasjon skapes og formidles gjennom stadig nye digitale medier og formater. Det stilles større krav til kompetanse- og fagutvikling i dag enn noen gang tidligere. Vi må på den ene siden ivareta den spesialkompetansen vi allerede har innen blant annet forvaltningshistorie, eldre skrift og arkivistikk, men samtidig utvikle denne i relasjon til ny fagkunnskap innen blant annet IT, informatikk og juss. Behovet for kompetanse og kunnskap blir bare større.

På mange av disse feltene har vi felles utfordringer med biblioteker og museer. Massedigitalisering, logistikk, fremfinningssystemer, IT-verktøy, emne-/søkeordssystemer, foto, film og lyd er fagområder som det kunne være formålstjenelig å videreutvikle i samarbeid med bibliotek- og museumsinstitusjoner.

Behov for nasjonal koordinering
Rapporten gir et tydelig signal om at det er behov for å avklare ansvarsforholdene mellom Norsk kulturråd og departementet når det gjelder oppgaver knyttet til direktorater og ABM-institusjoner.
Vi er åpen for at det bør skje endringer på dette feltet, men frykter at vi vil falle mellom to stoler dersom Kulturrådet sier fra seg sine ansvarsoppgaver uten at det samtidig etableres et nytt nasjonalt koordineringsorgan for FOU og faglig samarbeid på ABM-feltet.

Vi ønsker oss et nasjonalt råd for forsknings- og utviklingsarbeid i ABM-sektoren. Rådet bør koordinere faglig samarbeid mellom ABM- institusjonene. Det bør også arbeide for å få på plass et registrerings- og rapporteringssystem for forskning og utviklingsarbeid i sektoren (Gjerne med utgangspunkt i forskningsportalen Cristin; men med kategorier som er tilpasset arbeid i ABM- institusjonene:utstillinger,foredrag,kildeutgivelser,kataloger,bokutgivelser,etc.). Itilknytningtil dette bør det legges til rette for fagfellevurderinger – og belønningssystemer for faglig produksjon.
Dette er et arbeid som bør prioriteres høyt. Hvorvidt det skjer i regi av Norsk kulturråd eller Kulturdepartementet er av mindre viktighet, men det vil sende et uheldig signal dersom ingen tar sitt ansvar, og delegerer ansvaret til underliggende direktorater.

Nasjonalbiblioteket:

Nasjonalbiblioteket har merket seg at arbeidsgruppen peker på at kulturinstitusjonens digitaliseringsarbeid må koordineres. NB ønsker et økt samarbeid på dette området, men ser ikke behov for en egen koordinering utover det som ligger i den enkeltes institusjons mandat og prioritering.

Kategorier: Informasjon, Kulturrådet

Forfatter:Marit Kjeksrud Amundsen

Seniorrådgiverer i "Kultur- og naturreise"

Abonner

Subscribe to our RSS feed and social profiles to receive updates.

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s