Digitalt fortalt: Hva nå?

Digitalt fortalt er et fantastisk verktøy som har potensial til å engasjere et bredere publikum i kultur, men hva med å tenke større? Hvordan kan man fange flere brukere? Hva med å foreta tekniske forbedringer for å forsikre kvaliteten på innhold? Er det relevant å spre budskap utenfor Norges grenser hvor mange institusjoner mangler og savner et slik felles nettsted?

Jeg oppdaget Digitalt fortalt ved en tilfeldighet. Jeg deltar hyppig i kulturaktiviteter og bruker ivrig sosiale media for å utveksle kulturerfaringer med venner som er aktive innen kulturfeltet. Dog er det kun i 2013 gjennom mitt arbeid i TAG CLOUD, et IKT prosjekt relatert til kulturarv, at jeg ble kjent med Digitalt fortalt.

TAG CLOUD utvikler nye og innovative digitale tjenester med mål å engasjere et bredere publikum i kulturarv. Vi vet at mennesker elsker fortellinger og digital fortelling er derfor sentralt i vårt arbeid. Etter hvert har også Digitalt fortalt blitt en viktig resurs for oss. Jeg har både skapt innhold og veiledet utvikling av en mobil App ”stedr” som bruker grensesnitt (API) til Digitalt fortalt. Det er nå tid til å dele og diskutere min erfaring med andre brukere, utviklere og Norsk kulturråd. Dette er utgangspunktet for dette innlegget.

Digital Fortalt screenshot

Å øke innsats på formidling

Jeg erfarer at få mennesker utenfor kulturinstitusjonene har kunnskap om Digitalt fortalt. Mange venner stiller spørsmål når jeg deler fortellinger på sosiale media. Ingen blant testbrukere av ”stedr” har heller kunnskap om Digitalt fortalt fra tidligere. Dog viser mange interesse. Det er vanskelig å oppnå oppmerksomhet i informasjonssamfunnet. Forhåpentligvis vil flere få øye på Digitalt fortalt takket til de forskjellige mobile App’ene som er under utvikling. Men er det nok? Hva med å satse sterkt på formidling av Digitalt fortalt? Hvorfor leser man ikke om Digitalt fortalt i norske avisene? Hvorfor deler ikke museene informasjon til besøkende?

Å mobilisere fortellere

4000 fortellinger er nå tilgjengelige på Digitalt fortalt, derav 2400 registrerte av kulturinstitusjoner. Det tilsvarer 2 til 3 fortellinger per museum per år siden etablering av Digitalt fortalt i 2009. Dog merker man stor variasjon mellom institusjoner og mellom fylkene. Flere institusjoner har kun skapt en eneste fortelling. Var dette en første og eneste forsøk?

Det å skape fortellinger er tidskrevende. Det er derfor positiv at Norsk kulturråd og Kultur- og naturreise støtter prosjekter og piloter, men det også bidrar til en skjev fordeling i landet. For eksempel topper Rallarvegen med godt over 200 fortellinger, og Rallarvegen blir til og med betraktet som en kategori for å klassifisere fortellinger.

Vi ser at mange fortellinger ble skapt utenfor institusjoner. Det er gledelig at Digitalt Fortalt er åpent for alle. Det vil bidra til et rikere or mer variert innhold. Mannen i gata har mye kunnskap og motivasjon til å dele den. En god eksempel på det er Wikipedia. Det er derfor viktig å satse på formidling for å engasjere flere lesere. Dess mer lesere, dess mer motivasjon til å fortelle.

Hva med å satse sterkt på å involvere ”amatørene” i en fortellingsdugnad? Flere foreninger er allerede aktive i å formidle kulturarv. Flere hefter og bøker blir publisert hvert år. Hva med å invitere dem til å bidra med digitalt innhold til Digitalt fortalt?

Å sikre kvalitet på innhold

Unøyaktig plassering på kart.

Unøyaktig plassering på kart.

Øyebrynene ofte heves når man foreslår å involvere ”amatørene”. De profesjonelle frykter for kvaliteten på innholdet. Kvalitet gjelder for alle forfattere, også for institusjoner. Det krever gode prosesser for produksjon av innhold, for eks. opplæring i det å skape fortelling og gjennomgang av fortellinger før publikasjon. Institusjoner har vanligvis innført en kvalitetssikringsprosess, men det kan alltid oppstå noe glipp. Jeg har notert feil, for eks. unøyaktig plassering på kart, i fortellinger produserte av institusjonene. Hvordan kan lesere rapportere slike feil?

Digitalt fortalt støtter ikke rapportering av feil. Det er verken mulig å sende en melding til forfattere, eller å starte en diskusjon relatert til en fortelling. Man kan tilføye en kommentar til en fortelling, men kommenteringsstøtte er mangelfull, bl.a. mottar ikke forfatteren noe varsling for den nye kommentaren.

En leser kan tilføye feilinformasjon.

En leser kan tilføye feilinformasjon.

Det er dessuten fritt fram for alle lesere, også uten å være innlogget, til å tilføye nye nøkkelord og lokasjoner for en fortelling. Jeg er usikker hvordan slik støtte er tenkt brukt, men jeg opplever at en forfatter ikke har mulighet til å slette slik tilleggsinformasjon. En leser kan kun fjerne sin tilleggsinformasjon dersom han var innlogget. Slike funksjonalitet truer kvalitet av innhold: Alle kan forvrenge andres fortellinger. Det bør derfor fjernes fra Digitalt fortalt.

Økt kvalitet kan oppnås ved å støtte dialog mellom lesere og forfattere, enten ved bruk av kommentar eller ved innføring av et diskusjonsrom. Det finnes også mer avansert støtte for samarbeid i editeringsfase. Wikipedia er en god eksempel på dette. Undersøkelser som vi gjennomførte blant videregående elever viser at mange viser eierskap til deres fortellinger og er lite motiverte til å skape noe sammen med andre. Dog er det å kunne kontrollere kommentarene svært viktig.

Å skape dialog mellom utviklere

Jeg setter også stor pris på at Digitalt fortalt tilbyr en åpen grensesnitt (API) som legger til rette utvikling av innovative applikasjoner. Under utviklingen har vi fått god støtte fra Norsk kulturråd og KulturIT. Vi lurer på om de andre utviklere har lignende spørsmål som oss. Hva med å skape et diskusjonsrom hvor utviklere kan diskutere problemer og ideer? I vår dialog med Norsk kulturråd og KulturIT, har vi konsentrert på det mest vesentlige. Et diskusjonsrom ville ha gitt oss mulighet til å diskutere flere aspekter.

Å tenke stort

Det er få land i Europa (er det noen?) som tilbyr et lignende nettsted som Digitalt fortalt. Kulturinstitusjonene som vi jobber med i TAG CLOUD er misunnelige. Europeana er nå i gang med å utvikle støtte for brukergenerert innhold. De organiserte en workshop under Digital Heritage i Marseille i høst 2013, gjennomførte en undersøkelse i vinter 2014 og intervjuet noen deltakere på undersøkelse. Jeg ble selv intervjuet. Det er spennende å se om Europeana skal inkludere støtte for digitale fortellinger. Det er også andre innhold som brukere kan bidra med, f.eks. metadata. Uansett hva som skjer med Europeana, har Norsk kulturråd, med sin erfaring fra Digitalt fortalt, en forsprang. Hva med å utnytte den for å skape et verdensdekkende nettsted for kulturfortelling?

Tags: ,

Kategorier: Brukere, Digital fortalt, Digitale fortellinger, Europeana, Utviklingsnett

Abonner

Subscribe to our RSS feed and social profiles to receive updates.

3 kommentarer den “Digitalt fortalt: Hva nå?”

  1. Lars Rogstad
    27. juni 2014 kl. 11.00 #

    Takk for et spennende og perspektivrikt innlegg, Jacqueline!

    Det er veldig hyggelig og inspirerende at du opplever Digitalt fortalt som en nyttig ressurs med mange muligheter, selv om du også mener at potensialet er noe uforløst?
    Kulturrådet forsøker å synliggjøre og markedsføre Digitalt fortalt i mange ulike kanaler, men dette arbeidet kan sikkert intensiveres og forbedres. Og det er et viktig poeng med manglende funksjonalitet knyttet til tilbakemeldinger og kommentering av innlegg; dette kan opplagt bli bedre. Innspill notert!

    APIet til Digitalt fortalt er en del av det generelle Norvegiana APIet, og det er et godt poeng å etablere et diskusjonsforum og dialog mellom utviklerne.

    Og takk for din ambisiøse oppfordring til slutt om at Norsk kulturråd bør utnytte forspranget fra arbeidet med Digitalt fortalt til å skape et verdensdekkende nettsted for kulturfortelling. Dette vil virkelig være noe å strekke seg etter!

    • 27. juni 2014 kl. 5.06 #

      Det er alltid mulig å bli bedre! Jeg bidrar gjerne for å få dette til.

Trackbacks/Pingbacks

  1. Åpen fagdag om mobil formidling av kultur og natur i Norge | kulturognaturreise.no - 22. september 2014

    […] TAG CLOUD utvikler digitale tjenester med mål å øke interessen for kulturarv. Personalisering står sentralt i tilnærmingen: Formidlingen skal tilpasses til brukerinteresser. Tilpasning gjelder både innhold og interaksjon med kulturelle resurser. Hvilken informasjon som er relevant, hvilken type media (for eks. tekst eller lyd), hvilken applikasjon (for eks. spill eller fortelling), alt dette kan tilpasses. Fokus på personalisering har gitt navn til prosjektet. Innhold og interaksjon skal kategoriseres (TAG). Databehandling for å finne match mellom bruker og kulturelle resurser foregår i skyen (CLOUD). Tag Cloud har arbeidet med Digitalt fortalt. […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s