Pappa, hvordan var det da jeg var liten?

Marit: Pappa, da jeg var liten synes jeg at vi gikk turer hele tiden. Jeg innser at vi kanskje ikke alltid var på tur, men kanskje hver søndag, stemmer det?

Pappa: -Tja, det spørs litt hva du mener med tur da. Vi gikk gjerne lengre turer på søndager, men også etter middag. En liten tur bort til Bestemor og Bestefar borti gata eller en tur ned til moloen bare.

Marit: En tur kan jo være så mye rart, men jeg tenker litt på når man kler på seg med formål om å dra ut og ikke bare være i hagen. Sånn sett er jo alt det turer. Et av de første minnene jeg har varde turene vi gikk til Mulvika. Her husker jeg at du prøvde å lure meg til at peanøtter i skall vokste på trær sammen med fox eller seigmenn, men jeg skjønte at det var deg hele tiden altså. Trodde derimot at du hadde gått turen før jeg stod opp og la de ut – men kanskje jeg var lett distrahert og du la de parallelt med at vi gikk. Hvorfor det og hvor hyppig måtte de komme.

Pappa: Det var jo for å få deg til å gå. Spesielt når vi gikk til Mulvika. Der er det et lite strekke hvor det ikke skjer så mye og man trenger litt motivasjon for å gå videre. En annen variant enn å tell antall røde biler. Det ble litt skjønn på hvor ofte det vokste frem en seigmann. Når vi kom til Mulåsodden var det så mye annet å se og gjøre på så der var det ikke nødvendig på samme måte.

Marit: Du vet jo hva jeg jobber med, tror du å få fakta og fortellinger på telefonen kunne fungert istedet for seigmenn?

Pappa: Ja, det er veldig viktig å skape opplevelser for barn på tur. Fortellingen bør være rettet mot barn.

Marit: Men det er jo greit at foreldre for med seg noe og?

Pappa: Ja.

Marit: Jeg var på et foredrag en gang hvor de sa at mange foreldre har behov for å fortelle barna sine om det de ser på museum, hva tror du om det i forhold til å få noe på mobilen?

Pappa: Forrige dagen var vi på besøk og der var det ei jente på seks som spurte bestemora om hun fikk låne kamera. Det kunne hun gjerne sa bestemora, men hun kunne ikke forklare jenta hvordan det fungerte. Men det gjorde ikke no’ hadde jenta sagt, for det visste hun. Så tok jenta noen bilder og viste til bestemora og viste bestemora hvordan hun kunne bla selv i bildene som allerede var tatt. Det er viktig at man lar barn være delaktige og viser de at de kan på samme måte som voksne, at de er likestilte med voksne. Det er viktig når man skal ha fakta og fortellinger på en tur.

Jeg har nemlig spist formiddagsmat med Pappa og måtte høre litt hva han synes med lang erfaring med et barn som ikke er overbegeistra for tur. Sendte det over for godkjenning og fikk dette i retur:

«Jeg synes at dette er fint.

En annen ting.

Jeg husker en gang vi gikk tur på Ekelundåsen. Invill var med. Da vi var gått litt (etter et voksent synspunkt), begynte du og Invill å bli lei av å gå.
Jeg fant da på at jeg skulle si til dere at jeg så en bjørn borte i skogen, men dere synes det var litt skummelt så jeg sa at det bare var en harepus.

Da gikk det mye bedre, og vi lusket oss bort i skogen og skulle se om vi så en hare. Noe som vi selvsagt ikke gjorde, men dere glemte at det var kjedelig.»

Advertisements

Kategorier: Brukere

Forfatter:Marit Kjeksrud Amundsen

Seniorrådgiverer i "Kultur- og naturreise"

Abonner

Subscribe to our RSS feed and social profiles to receive updates.

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s